Óscar Pereiro

FødtÓscar Pereiro Sío
3. august 1977
Spania Pontevedra, SpaniaBeskjeftigelseKrossyklist, sykkelrytter, fotballspiller Rediger på WikidataNasjonalitetSpaniaUtmerkelserOrdenen for sportsfortjenesters gullmedaljeRytterinformasjonDisiplinLandeveissyklingRolleKapteinRyttertypeAll-rounderHøyde178 cmProfesjonelle lag 2000-2001
2002-2005
2006-2009
2010 Porta da Ravessa
Phonak
Caisse d'Epargne
Astana MeritterTour de FranceSammenlagt (2006)
Mest offensive rytter (2005)
2 etappeseire
Óscar Pereiro på Commons

Óscar Pereiro Sío (født 3. august 1977) er en spansk tidligere profesjonell landeveissyklist. Han er best kjent for Tour de France 2006 som han 20. september 2007 ble erklært som vinner av etter at amerikaneren Floyd Landis ble fradømt seieren på grunn av doping.

Tidlig karriere

Pereiro fullførte som nummer 10 i 2004-utgaven av Tour de France, 22 minutter og 54 sekunder bak vinneren Lance Armstrong. Han ble kåret til rittets mest aggressive rytter i Tour de France 2005 etter å ha dratt i gang avgjørende brudd på etappe 15, 16 og 18. Han vant den 16. etappen like foran spanske Xabier Zandio, italienske Eddy Mazzoleni og Cadel Evans fra Australia. Han ble høyt beundret av hovedfeltet for innsatsen på den 15 etappen, opp Pla D'Adet, som ble regnet som den tøffeste etappen det året. Etter å ha dratt George Hincapie mesteparten av den siste klatringen, måtte han se seg slått i spurten av Discovery Channel-rytteren.

I 2005-sesongen ble Pereiro sett på som en av tre kapteiner på Phonak-laget sammen med Floyd Landis og Santiago Botero.

Óscar Pereiro Sío under Tour de France 2005

Tour de France 2006

Pereiro Sio var ikke blant favorittene i Tour de France 2006, men bruddet hans på den 13. etappen, (der han endte opp på andreplass bak tyske Jens Voigt), gav han en ledelse på halvannet minutt i sammendraget og gul trøye. Han byttet på å lede rittet med Floyd Landis de neste dagene, før han mistet den for godt på den nest siste dagen av Touren. En urinprøve tatt av vinneren Floyd Landis etter den 17. etappen viste spor etter syntetisk testosteron. Testen viste også at forholdet mellom testosteron og epitestosteron i kroppen til Landis var nesten tre ganger høyere en det lovlige nivået satt av WADA [1]. Etter å ha hørt om den positive A-prøven, fortalte Pereiro Sio pressen at dette bare var en av to prøver og at han ikke ville ta stilling i saken før resultatet av B-prøven ble kjent, ”til det har jeg for stor respekt for Landis til å gjøre” uttalte han [2]. Etter å ha hørt at B-prøven også var positiv, erklærte Pereiro Sio seg for vinner av Tour de France 2006, og uttalte at Landis- skandalen ikke burde overskygge hans egen prestasjon. ”Akkurat nå føles jeg meg som vinneren av Tour de France” sa Periero Sio. ”Det er en seier for hele laget" [3].

20. september 2007 ble Floyd Landis funnet skyldig av en amerikansk voldgiftsdomstol i å ha brutt dopingreglene ved å bruke testosteron under Tour de France. Dermed ble Oscar Pereiro Sio for første gang offisielt erklært som vinner av Tour de France 2006.[4]

Dopinganklager

18. januar 2007 rapporterte den franske avisen Le Monde at også Pereiro Sio hadde en positiv dopingprøve under Tour de France 2006. Spor av salbutamol ble funnet i to urinprøver, enn avlagt etter den 14. etappen (Montélimar – Gap, der Pereiro Sio ble nummer 26) og på den 16. etappen (Bourg-d'Oisans – La Toussuire, der Pereiro Sio ble nummer 3 og tok over ledelsen i sammendraget) [5]. Salbutamol er et stoff som til vanlig brukes til å kurere astma. Det er lovlig å brukes av syklister hvis disse kan fremlegge resept for stoffet. Det påstås at UCI gav Pereiro tillatelse til å bruke stoffet på medisinsk bakgrunn etter den positive testen. Den franske anti-doping byrået stilte seg spørrende om den medisinske bakgrunnen, og krevde at Pereiro Sio grunngav hva han trengte salbutamol til.

Den franske anti-doping byrået droppet etterforskningen av Pereiro Sio etter å ha mottatt tilfredsstillende bevis og forklaring på hvorfor spanjolen brukte astmamedisinen [6].

Seire

Óscar Pereiro Sío er registrert med 14 seire som profesjonell i Cycling Archives. De viktigste er:

Viktige plasseringer

I 2005 ble Pereiro nummer 2 i kampen om klatretrøya i Tour de France.

13. etappe i Tour de France 2006 fikk han 2.-plass – men tidsavstanden på 29:57 ned til hovedfeltet gav ham til slutt sammenlagtseieren i Tour de France 2006.

Referanser


Eksterne lenker

  • (de) Óscar Pereiro – Munzinger Sportsarchiv Rediger på Wikidata
  • (en) Óscar Pereiro – FootballDatabase.eu Rediger på Wikidata
  • (en) Óscar Pereiro – UCI Rediger på Wikidata
  • (en) Óscar Pereiro – ProCyclingStats Rediger på Wikidata
  • (en) Óscar Pereiro – Cycling Archives Rediger på Wikidata
  • (en) Óscar Pereiro – Cycling Quotient Rediger på Wikidata
  • (en) Óscar Pereiro – CycleBase Rediger på Wikidata
  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Óscar Pereiro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Óscar Pereiro – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Gul trøye Vinnere av Tour de France
1903 Garin · 1904 Cornet · 1905 Trousselier · 1906 Pottier · 1907 Petit-Breton · 1908 Petit-Breton · 1909 Faber · 1910 Lapize · 1911 Garrigou · 1912 Defraye · 1913 Thys · 1914 Thys · 1919 Lambot · 1920 Thys · 1921 Scieur · 1922 Lambot · 1923 Pélissier · 1924 Bottecchia · 1925 Bottecchia · 1926 Buysse · 1927 Frantz · 1928 Frantz · 1929 De Waele · 1930 Leducq · 1931 Magne · 1932 Leducq · 1933 Speicher · 1934 Magne · 1935 R. Maes · 1936 S. Maes · 1937 Lapébie · 1938 Bartali · 1939 S. Maes · 1947 Robic · 1948 Bartali · 1949 Coppi · 1950 Kübler · 1951 Koblet · 1952 Coppi · 1953 Bobet · 1954 Bobet · 1955 Bobet · 1956 Walkowiak · 1957 Anquetil · 1958 Gaul · 1959 Bahamontes · 1960 Nencini · 1961 Anquetil · 1962 Anquetil · 1963 Anquetil · 1964 Anquetil · 1965 Gimondi · 1966 Aimar · 1967 Pingeon · 1968 Janssen · 1969 Merckx · 1970 Merckx · 1971 Merckx · 1972 Merckx · 1973 Ocaña · 1974 Merckx · 1975 Thévenet · 1976 Van Impe · 1977 Thévenet · 1978 Hinault · 1979 Hinault · 1980 Zoetemelk · 1981 Hinault · 1982 Hinault · 1983 Fignon · 1984 Fignon · 1985 Hinault · 1986 LeMond · 1987 Roche · 1988 Delgado · 1989 LeMond · 1990 LeMond · 1991 Indurain · 1992 Indurain · 1993 Indurain · 1994 Indurain · 1995 Indurain · 1996 Riis · 1997 Ullrich · 1998 Pantani · 1999 Armstrong · 2000 Armstrong · 2001 Armstrong · 2002 Armstrong · 2003 Armstrong · 2004 Armstrong · 2005 Armstrong · 2006 Pereiro · 2007 Contador · 2008 Sastre · 2009 Contador · 2010 A.Schleck · 2011 Evans · 2012 Wiggins · 2013 Froome · 2014 Nibali · 2015 Froome · 2016 Froome · 2017 Froome · 2018 Thomas · 2019 Bernal · 2020 Pogačar · 2021 Pogačar · 2022 Vingegaard · 2023 Vingegaard
  • v
  • d
  • r
Trøye med røde tall Ryttere kåret til mest offensive rytter i Tour de France
1959 Saint · 1963 Van Looy · 1965 Gimondi · 1966 Altig · 1967 Letort · 1968 Pingeon · 1969 Merckx · 1970 Merckx · 1972 Guimard · 1973 Ocaña · 1974 Merckx · 1976 Delisle · 1977 Knetemann · 1980 Levavasseur · 1981 Hinault · 1982 Clère · 1983 Demierre · 1984 Hinault · 1985 Ducrot · 1986 Hinault · 1987 Bernard · 1988 Rooks · 1989 Fignon · 1990 Chozas · 1991 Chiappucci · 1992 Chiappucci · 1993 Ghirotto · 1994 Poli · 1995 Buenahora · 1996 Virenque · 1997 Virenque · 1998 Durand · 1999 Durand · 2000 Dekker · 2001 Jalabert · 2002 Jalabert · 2003 Vinokurov · 2004 Virenque · 2005 Pereiro · 2006 de la Fuente · 2007 Txurruka · 2008 Chavanel · 2009 Pellizotti · 2010 Chavanel · 2011 Roy · 2012 CA Sørensen · 2013 Riblon · 2014 De Marchi · 2015 Bardet · 2016 Sagan · 2017 Barguil · 2018 Martin · 2019 Alaphilippe · 2020 Hirschi · 2021 Bonnamour · 2022 van Aert · 2023 Campenaerts
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Universalis · Munzinger (sport)