C

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se C (andre betydninger). Av tekniske grunner blir C# sendt hit, for programmeringsspråket C# se C Sharp
C
C

C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter. For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:

  • Cello: tsj
  • Campus: k
  • Cirka: s

På norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k. Bokstaven stammer fra latin, og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven c uttales [s] foran e, i, æ og ø, og k foran a, o og u. Fransk og portugisisk bruker cedille for å markere at c uttales [s] når den står foran enten a, o og u: Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en c som vanligvis uttales [s] – en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.

I tyrkiske språk representerer c alltid lyden [dʒ], mens den på indonesisk og malay allitd uttales tsj.

Koder for datamaskinen

Tegnsett stor C liten c
Unicode U+0043 U+0063
ASCII 67 99
Binært 01000011 01100011

Alternative representasjoner av C

Se også

  • С, en bokstav i det kyrilliske alfabetet



Eksterne lenker

  • (en) C – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) C – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Grunnbokstaver
Modifiserte bokstaver
Ligaturer
Uvanlige bokstaver
Digrafer
  • CHch
  • C'Hc'h
  • DZdz
  • DŽdž
  • GBgb
  • GĦgħ
  • IJij
  • LJlj
  • LLll
  • ḶḶḷḷ
  • L·ll·l
  • LYly
  • NJnj
Spesielle tegn
Diakritiske tegn
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · Discogs