Elvekontinuitetskonsept

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Er dette et etablert norsk begrep?
Språkvask: Teksten i denne artikkelen er sannsynligvis produsert gjennom maskinoversettelse og kan ha behov for språkvask av norskkyndige. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Elvekontinuitetskonseptet (EKK) er en modell for å klassifisere og beskrive rennende vann, i tillegg til å klassifisere individuelle seksjoner av vannmasser etter forekomst av indikator organismer. Konseptet introduserer en måte å kartlegge biologiske samfunn, i tillegg til å gi en forklaring på deres rolle i forskjellige seksjoner i elveløpet. Dette konseptet markerte et skifte hvor før 1980 at elver var delt i tydelige seksjoner og ikke hadde en sammenheng. Men med Vannote sitt konsept av elvekontinuitet[1], kunne elver sees på som et sammenhengende system med sterke interaksjoner mellom elveløpet, bentiske samfunn og løvfellende trær på land, samt sterke interaksjoner mellom oppstrøms og nedstrøms i elva.

Biologiske samfunn og funksjonelle konsumeringsgrupper

Den kontinuerlige forskjellen av egenskaper innenfor elva er primært avhengig av den spesifikke komposisjonen av organismer i forskjellige seksjoner av elveløpet. Gjennom elvekontinuiteten, endres proporsjonen av de fire funksjonelle konsumeringsgruppene (FKG): shredders, collectors-gatheres, collector-filterers, scrapers (grazers), og predatorer.

Shredders

Shredders beiter på grovt partikulært organism materiale (CPOM), deler av organisk materiale større enn 1 mm, slik som blader, plantevev og trerester.

Collectors

Collector-gatherers beiter på fint partikulært organisk materiale (FPOM) med størrelse mellom 50 μm til 1 mm. Dette er rester fra nedbrutt grovt partikulært organisk materiale.

Collector-filterers beiter på fint partikulært organisk materiale med størrelse < 50 μm, samt mikroorganismer ført med vannmassene.

Scrapers

Beiter på begroingsalger som er bentiske primærprodusenter, derav diatomer, grønnalger og cyanobakterier, men kan også inneholde sopp og bakterier.

Predatorer

Predatorer spiser små invertebrater, blant annet: meiobentos og andre dyr.

Referanser

  1. ^ Vannote, Robin L.; Minshall, G. Wayne; Cummins, Kenneth W.; Sedell, James R.; Cushing, Colbert E. (1. januar 1980). «The River Continuum Concept». Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. 1 (engelsk). 37: 130–137. ISSN 0706-652X. doi:10.1139/f80-017. Besøkt 18. april 2024.