Emmanuelle Charpentier

Emmanuelle Charpentier
Født		11. des. 1968[1][2][3] (55 år) Juvisy-sur-Orge
Beskjeftigelse		Mikrobiolog, biokjemiker, universitetslærer, genetiker, immunolog, naturviter
Utdannet ved		Université Pierre-et-Marie-Curie (–1995) (akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: mikrobiologi)[4] Institut Pasteur (–1995) (akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: mikrobiologi)[4]
Nasjonalitet		Frankrike
Medlem av		7 oppføringer Det franske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det østerrikske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien National Academy of Sciences (2017–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Det pavelige vitenskapsakademi (2021–) American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		Fyrstinnen av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi (2015) Kavliprisen i nanovitenskap (2018) Nobelprisen i kjemi (2020)
Emmanuelle Charpentier på Commons

Nobelprisen i kjemi 2020

Emmanuelle Marie Charpentier (født 11. desember 1968 i Juvisy-sur-Orge i departementet Essonne i Frankrike) er en fransk mikrobiolog og biokjemiker. Charpentiers forskning har bidratt til store gjennombrudd innen genmanipulasjon, og hun har blitt tildelt flere internasjonale priser for for dette arbeidet.

Charpentier har jobbet med å utvikle CRISPR-teknologien, som kan brukes til å forandre genmateriale ned til molekylnivå. Denne teknologien har blitt kalt genredigering, siden den er mer direkte inngripende i DNA-materialet enn andre former for genmanipulasjon.^[5] Hun har siden 2013 hovedsakelig arbeidet for institusjoner i Tyskland, deriblant Medizinische Hochschule Hannover (2013–2015) og Max-Planck-Gesellschaft (2015–).^[6]

Liv og virke

Bakgrunn

Charpentiers far var ansvarlig for grøntområder og moren arbeidet ved hjembyens sykehus. Emmanuelle var en av tre døtre.^[7]

Hun studerte biokjemi, mikrobiologi og genetikk ved Université Pierre-et-Marie-Curie i Paris, og tok doktorgrad i 1995 med forskning hun hadde bedrevet ved Pasteurinstituttet.^{[trenger referanse]}

Karriere

Etter disputasen virket hun ved flere universiteter og sykehus i USA, blant andre Rockefeller University og det New York University-tilknyttede Langone Medical Centers Skirball Institute of Biomolecular Medicine (begge i New York) og St Jude Children's Research Hospital i Memphis i Tennessee.^{[trenger referanse]}

I 2002 vendte hun tilbake til Europa, til Max F. Perutz Laboratories ved Universität Wien, og ved Medizinische Universität Wien. I Wien dannet hun sin egen forskergruppe og ble dosent i mikrobiologi i 2006.^{[trenger referanse]}

Hun ble rekruttert til Umeå universitet, der hun fra 2008 ledet en selvstendig forskergruppe ved The Laboratory for Molecular Infection Medicine Sweden (MIMS). I årene 2014–2017 var hun gjesteprofessor ved Umeå Centre for Microbial Research (UCMR).

Fra 2013 til 2015 var Charpentier professor ved Medizinische Hochschule Hannover i Tyskland, der hun i 2014 ble utsett til Alexander von Humboldt-professor.^[8] Hun var samtidig leder for forskningsavdelingen Regulation in Infection Biology ved Helmholtz-Zentrum für Infektionsforschung i Braunschweig.

Fra 1. oktober 2015 var hun vitenskapelig medlem i det tyske Max-Planck-Gesellschaft og leder for en forskningsavdeling ved Max-Planck-Institut für Infektionsbiologie i Berlin.^[9] I 2016 ble hun assosiert æresprofessor ved Humboldt-Universität zu Berlin.^{[trenger referanse]} Fra 2018 har hun ledet Max Planck Unit for the Science of Pathogens, som hun selv grunnla.^[10]

Forskning

Charpentier er en ledende forsker på regulering av mekanismer som styrer infeksjonsprosesser og immunitet av sykdomsfremkallende bakterier.^{[trenger referanse]} Hennes forskning fokuserer på molekylærbiologisk forskning om infeksjonssykdommer og genregulering med hjelp av (bakteriell) ribonukleinsyre (RNA). Charpentier forsker på patogene bakteriers evne til å forsvare seg mot fremmende DNA som invaderer bakteriecellen for eksempel gjennom bakteriofagers aktivitet.^{[trenger referanse]} Det var i sin tid som gruppeleder ved MIMS i Umeå som Charpentier – delvis i et forskningssamarbeid med Jennifer Doudna ved University of California i Berkeley i USA – oppdaget mekanismene bakom CRISPR/Cas9-systemet^[11], noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks»^[12] – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers DNA.

I april 2016 publiserte Charpentier med fire kolleger ved Max Planck-instittutet – hvorav to, Anaïs Le Rhun og Ines Fonfara, også var tilknyttet MIMS i Umeå – nye oppdagelser om et annet enzym, Cpf1, som kan redigere arvemasse både i DNA og RNA uten hjelp av andre enzymer.^[13][14]

Donasjoner og priser

En ny donasjon fra Kempestiftelserna og Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse gjorde det mulig for Umeå universitet å tildele Emmanuelle Charpenter EC Jubileumspris 2015 som gjennom The MIMS Excellence by Choice Programme gav henne mulighet til å tilby flere unge forskere plass som postdoktorer i forskergrupper innen MIMS.^[15]

Hun ble i 2018 sammen med Jennifer Doudna og Virginijus Šikšnys tildelt Kavliprisen i nanovitenskap.^[16] I 2020 ble hun sammen med Jennifer Doudna tildelt Nobelprisen i kjemi.^[17]

Charpentier ble i 2021 utnevnt til kommandør av Æreslegionen.^[18]

Referanser