Hjalmar Falk

Hjalmar Falk
Født		Peterolsen Groth Hjalmar Seierstedt Falk 2. apr. 1859[1][2][3] Vang[4]
Død		2. nov. 1928[1][2][3] (69 år) Oslo
Beskjeftigelse		Lingvist, professor, filolog
Søsken		Bjarne Sejersted Falk
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser		Ridder av St. Olavs Orden Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1903)
Arbeidssted		Universitetet i Oslo
Hjalmar Falk på Commons

Hjalmar Sejersted Falk (født 2. april 1859 i Vang på Hedmarken, død 2. november 1928) var en norsk språkforsker.

Han ble student 1876 og tok den språklig-historiske lærereksamen 1882. Deretter var han i flere år lærer i Kristiania, men fortsatte ved siden av sine vitenskapelige studier, særlig av germanske språk og nordisk mytologi, til dels under stipendopphold i Tyskland og England. I 1888 tok han den filosofiske doktorgrad på avhandlingen «Om nomina agentis i det oldnorske Sprog», ble 1890 universitetsstipendiat, mottok H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1885 og ble dosent. I 1897 ble han professor i germansk filologi ved Universitetet i Kristiania. Som universitetslærer, særlig som lærer i tysk, arbeidet han for en mer praktisk og moderne språkundervisning. Han offentliggjorde en rekke arbeider av språkvitenskapelig, filologisk og kulturhistorisk art, for det meste i «Nordisk Arkiv for Filologi» og i skrifter utgitt ved Videnskabsselskabet i Kristiania. Sammen med Alf Torp utga han Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog (1901–06). Han var leder i komitéen som utarbeidet 1917-rettskrivningen.

Familie

Falk var sønn av Gustav Falk (1826–1917) og Dorothea Margarethe Sejersted (1827–67). Faren var blant annet av Muus (slekt). og moren av offisers-slekten Sejersted. Hjalmars yngre bror Bjarne Sejersted Falk (1866–1911) ble portrettmaler. Hjalmar selv giftet seg i 1903 med Laura Caroline Aall (1872–1964) av slekten Aall.

Verker

Se full oversikt over digitaliserte bøker av Falk hos Nasjonalbiblioteket.

• Falk, H. S. (1889). Oldnorsk læsebog for latin- og realgymnasier. Cappelen. 
• H. Falck (1893). Om Svipdagsmál. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1893). Om en reformeret tegnsætning. Kristiania: Norsk retskrivningssamlag's forl. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1894). Vanskabninger i det norske sprog: populære foredrag. Kristiania: Cappelen. 
• Falk, Hjalmar (1895). Sprogets visne blåmster. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1904). Landsmaal eller Rigsmaal?: tale ved Rigsmaalsmødet 28. November 1899. Kristiania. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1900). Dansk-norskens syntax i historisk fremstilling. Kristiania: Aschehoug. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1906). Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog. Kristiania: Aschehoug. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1912). Altnordisches Seewesen. Berlin: C. Winter. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1914). Altnordische Waffenkunde. Kristiania: Jacob Dybwad. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1914). Sólarljóð. Kristiania: I kommission hos Dybwad. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928), Nils Lid og Ingjald Reichborn-Kjennerud (192u). Bidrag til norsk folkemedisin. Kristiania: Bymaalslagets forl. : I kommisjon hos Aschehoug. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1900). Kulturminder i Ord. Kristiania: Aschehoug. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1920). Betydningslære: (semasiologi). Kristiania: Aschehoug. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1924). Odensheite. Kristiania: I kommision hos Jacob Dybwad. 
• Falk, Hjalmar (1859-1928) (1914). Det tyske sprogs syntaks: efter prof. Falks manuskript. Kristiania. 

Verv og priser

• formann i Det Norske Studentersamfund 1895
• dekan ved det historisk-filosofiske fakultet 1906–09
• Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt og preses
• ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911

Referanser

Litteratur

• Tove Bull, Hjalmar Falk i Norsk biografisk lesikon
• Festskrift til Hjalmar Falk 30. desember 1927: fra elever, venner og kolleger. Oslo: Aschehoug. 1927.