Jane Campion
| Jane Campion | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. apr. 1954[1][2][3][4] (70 år)Wellington | ||
| Beskjeftigelse | Manusforfatter, filmregissør, skuespiller, filmprodusent, regissør | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Victoria University of Wellington Chelsea College of Art and Design Australian Film Television and Radio School University of Sydney Sydney College of the Arts | ||
| Far | Richard Campion | ||
| Mor | Edith Campion[5] | ||
| Barn | Alice Englert | ||
| Nasjonalitet | New Zealand | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer Juryens Sølvbjørn (1990) (for: An Angel at My Table)[6] Gullpalmen (1993) (for: Piano) Writers Guild of America Award for Best Original Screenplay (1994) (for: Piano) Oscar for beste originalmanus (1994) (for: Piano) Carrosse d'or (2013) Dame Companion of the New Zealand Order of Merit (2015)[7] Golden Globe for beste regi (2021) (for: The Power of the Dog)[8] Dallas-Fort Worth Film Critics Association Award for Best Director (2021) (for: The Power of the Dog)[9] Oscar for beste regi (2022) (for: The Power of the Dog)[10] Byron Kennedy Award | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jane Campion på Commons | |||
Elizabeth Jane Campion (født 30. april 1954 i Wellington) er en newzealandsk filmregissør, manusforfatter og produsent. Campion er en av få kvinner som er nominert til Oscar for beste regi. I tillegg er hun den første kvinnelige filmskaper som har mottatt Gullpalmen, som hun fikk for filmen Piano (1993). Denne filmen vant også Oscar for beste originalmanus i 1993.
Liv og virke
Bakgrunn
Jane Campion ble født i Wellington i New Zealand. Hennes far Richard Campion var operadirektør og hennes mor Edith Campion skuespiller. Hun tok eksamen i antropologi ved Victoria University of Wellington i 1975 og i maleri ved Sydney College of the Arts i 1979.
Karriere
I 1986 vant Campion Gullpalmen for beste kortfilm ved Filmfestivalen i Cannes for An Exercise in Discipline - Peel (1982). Tre år senere hadde hennes første spillefilm Sweetie premiere på festivalen. Med spillefilmen Piano ble Campion den første kvinnelige regissøren som vant Gullpalmen i Cannes. Filmen ble også nominert til åtte Oscars hvorav den vant tre; skuespillerne Holly Hunter og Anna Paquin vant hver sin og Campion vant i kategorien beste originalmanus.[11]
Campion har nevnt spillefilmen Bright Star (2009) som en ny start i sin karriere. Med filmen, som handler om den engelske poeten Keats, ville hun vende tillbake til en form av enkelhet og var inspirert av den franske minimalisten Robert Bressons filmer En landsbyprests dagbok fra 1951 og En dødsdømt har rømt fra 1956.[11]
I 2013 kom Top of the Lake, en kriminaldramaserie i åtte avsnitt skapt av Campion. Hun meddelte da at hun var lei av film som medium, og anså TV for å være mer nyskapende. BBC hadde gitt henne frie hender til å lage en TV-serie, og at det ble et kriminaldrama forbauset noen. Campion har sagt at hun blant annet ble inspirert av feminismen i Stieg Larssons Millennium-trilogi.[12] Serien fikk en god mottagelse og ble nominert til flere priser, som Emmy Awards og Golden Globe Awards. Hovedrolleinnehaveren Elisabeth Moss vant en Golden Globe for beste kvinnelige skuespiller i en miniserie. I oktober 2014 ble det meldt at serien skulle fortsette og at Campion arbeidet med andre sesong.[13]
Nyttårsaften 2015 ble Campion utnevnt til Dame Companion av New Zealands fortjenstorden for sin filminnsats.[14] Hun fikk dermed rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.
Privatliv
Mellom 1992 og 2001 var hun gift med Colin Englert. I 1993 ble deres første barn født, sønnen Jasper, som døde tolv dager gammel. Den 15. juni 1994 ble datteren Alice Englert født. Hun er skuespiller.[11]
Filmografi (utvalg)
- Sweetie (1989)
- En engel ved mitt bord (1990, TV-film)
- Piano (1993)
- The Portrait of a Lady (1996)
- Holy Smoke! (1999)
- In the Cut (2003)
- The Water Diary (2006, kortfilm)
- Bright Star (2009)
- Top of the Lake (2013, miniserie)
- Top of the Lake: China Girl (2017, miniserie)
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Dame Jane Campion, Munzinger IBA 00000020804, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 52584[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id campion-jane[Hentet fra Wikidata]
- ^ tiaki.natlib.govt.nz, besøkt 28. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.allocine.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ dpmc.govt.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.goldenglobes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ dfwcritics.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oscars.org, besøkt 28. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Pulver, Andrew (12. mai 2014). «Jane Campion: 'Life isn't a career'». the Guardian (engelsk). Besøkt 17. mai 2018.
- ^ Wilson, Benji (13. juli 2013). «Jane Campion interview for Top of the Lake: 'The world is focused on sexiness'» (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 17. mai 2018.
- ^ «MIPCOM: Jane Campion's 'Top of the Lake' Gets Second Season». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 17. mai 2018.
- ^ «New Year Honours 2016 - Citations for Dame Companions of the New Zealand Order of Merit» (engelsk). Department of the Prime Minister and Cabinet. Besøkt 19. mai 2018.
Eksterne lenker
- (en) Jane Campion på Internet Movie Database
- (sv) Jane Campion i Svensk Filmdatabas
- (da) Jane Campion på Filmdatabasen
- (da) Jane Campion på Scope
- (fr) Jane Campion på Allociné
- (en) Jane Campion på AllMovie
- (en) Jane Campion hos Turner Classic Movies
- (en) Jane Campion hos The Movie Database
