Lynavleder
En lynavleder er en anordning som plasseres på taket av for eksempel en bygning for å beskytte den mot skader fra et lynnedslag. Lynet ledes ned til en jordleder som sprer ladningen ut i bakken. En lynavleder kan også være en enkel komponent i et mer omfattende lynvernanlegg.
Lynavlederen ble første gang konstruert av Benjamin Franklin i Pennsylvania i 1752.[1] Franklins mest farlige eksperiment ble også hans mest berømte, da han fløy en drage opp i et tordenvær for å bevise at lyn var en gigantisk, elektrisk «gnist» (lysbue). En lysbue – et lite lyn – fløy fra metall til en våt tråd. Det videre arbeidet med dette ble starten på lynavlederen, som beskytter skip og bygninger mot skader fra lyn.
Se også
- Overspenningsvern
- Elektrisk isolator
Referanser
- ^ «Franklin's lightning rod». The Franklin Institute. Arkivert fra originalen 8. januar 2019. Besøkt 15. april 2019.
Eksterne lenker
- (en) Lightning rods – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Lynavleder i Det Norske Akademis ordbok
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
