Miriam Makeba
| Miriam Makeba | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Zenzi Miriam Makeba 3. mars 1932[1][2][3][4]  Johannesburg[5] | ||
| Død | 9. nov. 2008[2] (76 år) Castel Volturno | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, skuespiller, plateartist, komponist | ||
| Ektefelle | Stokely Carmichael (1969–1978) Hugh Masekela (1964–1966) | ||
| Barn | Bongi Makeba | ||
| Nasjonalitet | Unionen Sør-Afrika Sør-Afrika Algerie (1972–) | ||
| Utmerkelser | |||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Mama Africa | ||
| Sjanger | Marabi, rock,[9] verdensmusikk, afrikansk populærmusikk, jazz, township-musikk | ||
| Instrument | Vokal[10] | ||
| Aktive år | 1953–2008 | ||
| Plateselskap | Strut, RCA Victor, Mercury Records, Kapp Records, Collectables, Warner Bros. Records, Reprise Records, Philips, Sonodisc | ||
| Nettsted | http://www.miriammakeba.co.za | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| A Promise | |||
Miriam Makeba på Commons | |||
Miriam Zenzi Makeba (født 4. mars 1932 i Prospect Township utenfor Johannesburg, død 10. november 2008 i Castel Volturno i Italia) var en sørafrikansk sanger av xhosa- og swazi-opprinnelse. Hun er også kjent som Mama Afrika. Hun vant Grammyprisen for etnisk folkemusikk i 1966.
Biografi
Makebas mor tilhørte swazifolket og var sangoma eller tradisjonell healer. Hennes far var av Xhosa-folket. Han døde i 1938 da datteren var bare seks år. Miriam Makeba begynte å synge i 1950 med gruppen Manhattan Brothers. Senere startet hun sin egen gruppe, The Skylarks, som blandet jazz og tradisjonelle sørafrikanske melodier.
I 1959 var hun med i musikalen King Kong sammen med sin fremtidige mann, Hugh Masekela. Hun solgte godt som plateartist, men fikk lite provisjon fra salget og søkte seg bort fra Sør-Afrika. Da hun ble med i anti-apartheid-dokumentaren Come Back, Africa i 1959 fikk karrieren hennes et gjennombrudd. Hun ble invitert til Filmfestivalen i Venezia i Italia, og valgte å ikke returnere til Sør-Afrika. Etter dette ble hennes sørafrikanske pass inndratt og hun ble fratatt statsborgerskapet.
UNESCO har inkludert Miriam Makeba i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.[11]
1960–1989
Makeba møtte Harry Belafonte i London, og han bidro til at hun fikk reise til USA. Hun fikk da utgitt flere av sine største hits, blant annet «Pata Pata», «The Click Song» («Qongqothwane» på xhosa), og «Malaika». Andre kjente sanger er «Mbube» og «Laku Tshone 'llanga». I 1966 fikk Makeba og Harry Belafonte Grammy Award for innspillingen An Evening With Belafonte/Makeba. De vant klassen for beste folkemusikk. Albumet tok for seg undertrykkelsen av sørafrikanere under apartheid.
I 1963 holdt hun en engasjert tale for FNs komité mot apartheid. Etter dette ble Makebas plater forbudt i Sør-Afrika og hun mistet sitt sørafrikanske statsborgerskap og ble nektet å vende tilbake til hjemlandet.
Da hun giftet seg med den trinidadiske menneskerettighetsaktivisten og Black Panthers-lederen Stokely Carmichael i 1968, skapte dette en del kontrovers i USA og både platekontrakter og turneer ble kansellert. Etter dette flyttet paret til Guinea, hvor de ble nære venner med president Ahmed Sékou Touré og hans hustru. Hun ble erklært uønsket i USA i 1970-årene. Makeba skilte seg fra Carmichael i 1973, og fortsatte å opptre hovedsakelig i Afrika, Sør-Amerika og Europa. Hun ble valgt som Guineas delegat til FN, og for sitt arbeid fikk hun Dag Hammarskjölds fredspris i 1986.
Hun flyttet til Brüssel etter at hennes eneste datter, Bongi Makeba, døde i 1985.
Makeba har også opptrådt/samarbeidet med Dizzie Gillespie og Paul Simon (på Graceland-albumet). I 1987 deltok hun på Paul Simons Graceland-turné. Ikke lenge etter ga hun ut selvbiografien Makeba: My Story (ISBN 0-453-00561-6).
1990–2008
Nelson Mandela overtalte henne til å returnere til Sør-Afrika i 1990. Hun ble i 1992 med i filmen Sarafina, om Soweto-opprøret i 1976. Makeba spilte Angelina, Sarafinas mor. I 2002 var hun med i dokumentaren Amandla!: A Revolution in Four-Part Harmony, en film om musikkens betydning i kampen mot apartheid.
I januar 2000 ga hun ut albumet Homeland, med Michael Levinsohn som en av produsentene, på plateselskapet Putumayo World Music.[12] Homeland ble nominert til Grammypris i kategorien «Best World Music».[13] I 2001 mottok hun Otto Hahns fredsmedalje fra det tyske FN-sambandet (DGVN) i Berlin, for «outstanding services to peace and international understanding».[14] I 2002 delte hun Polar Music Prize med Sofia Gubaidulina. I 2004 ble Makeba stemt frem som nummer 38 i den sørafrikanske kringkastingen, South African Broadcasting Corporations kåring av Tidenes fremste sørafrikanere (Great South Africans).
I 2005 la Makeba ut på en 14 måneder lang, verdensomspennende avskjedsturné, med konserter i alle de landene hun hadde besøkt tidligere i sin karriere. Hennes siste konsert ble holdt 8. oktober 2007 under The Sugar and Spice festival i Gateshead i England. Den 22. august 2008 opptrådte hun på Melafestivalen på Rådhusplassen i Oslo, etter invitasjon fra Stiftelsen Horisont.
Hun døde av hjerteinfarkt i morgentimene etter en konsert i Castel Volturno i Italia, den 10. november 2008. Konserten var en støttekonsert for forfatteren Roberto Saviano, og hans kamp mot den mafialignende organisasjonen Camorra.
I litteraturen
Miriam Makeba er også motiv i Hans Børlis dikt "Makeba synger".
Diskografi
Album
- 1960: Miriam Makeba
- 1960: The Many Voices Of Miriam Makeba
- 1962: The World Of Miriam Makeba
- 1963: Makeba
- 1965: Makeba Sings
- 1965: An Evening With Belafonte/Makeba (with Harry Belafonte)
- 1965: The Click Song
- 1966: All About Makeba
- 1966: Malaisha
- 1967: Miriam Makeba In Concert!
- 1967: Pata Pata
- 1968: Makeba!
- 1974: The Promise
- 1975: Country Girl
- 1977: Pata Pata
- 1988: Sangoma
- 1989: Welela
- 1991: Eyes On Tomorrow
- 1993: Sing Me A Song
- 1994: A Promise
- 1998: Live From Paris & Conakry
- 2000: Homeland
- 2002: Keep Me In Mind
- 2004: Reflections
- 2006: Makeba Forever (hennes siste innspilling)
Samlealbum
- 1991: Africa 1960-65 recordings
- 1991: Eyes On Tomorrow
- 1998: The Best Of Miriam Makeba & The Skylarks: 1956 – 1959 recordings
- 2000: Mama Africa: The Very Best Of Miriam Makeba
- 2001: The Guinea Years
- 2002: The Definitive Collection
- 2003: The Best Of The Early Years
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id makeba-miriam[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nederlandse Top 40, Nederlandse Top 40 artist ID miriam-makeba, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ dgvn.berlin, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.spelman.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.news24.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 559, Wikidata Q99181182
- ^ «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 4. november 2020.
- ^ Makeba Returns With "homeland': Putumayo Set Deals With Pain Of Exile, Joy Of Homecoming: allbusiness.com
- ^ Awards & Festivals:Grammy Awards:43rd (2001): Nominations: digitalhit.com
- ^ «Otto Hahn Medaille». www.dgvn.berlin. Besøkt 26. mai 2020.
- Nkrumah, Gamal (17. november 2001). «Sing it loud, sing it strong». Al-Ahram Weekly. Arkivert fra originalen 7. mars 2004. Besøkt 15. september 2006.
- copy sent to mailing list of article Legendary singer, diplomat turns 70 by James Hall, published in the Michigan Citizen, besøkt 15. september 2006
Eksterne lenker
Wikiquote: Miriam Makeba – sitater- (en) Offisielt nettsted
- (en) Miriam Makeba – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Miriam Makeba diskografi
- Uoffisiell Miriam Makeba nettside
- Makeba-artikkel fra Global Village Idiot
- Miriam Makeba – A true South African musical Legend (En sann sørafrikansk musikalsk legende)
- Books of The Times; South African Singer's Life: Trials and Triumphs - New York Times
- (en) Miriam Makeba på Internet Movie Database
- (sv) Miriam Makeba i Svensk Filmdatabas
- (da) Miriam Makeba på Filmdatabasen
- (fr) Miriam Makeba på Allociné
- (en) Miriam Makeba på AllMovie
- (en) Miriam Makeba hos The Movie Database
- (en) Miriam Makeba hos Internet Broadway Database
- Miriam Makeba hos Discogs
- Mama Africa møter kwaito-generasjonen
