Omsorgssvikt

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. desember 2023

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Omsorgssvikt betgener tilstander eller handlinger hvor foreldre eller de som har omsorgen for et barn, påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare.

Det skilles mellom fysisk mishandling og omsorgssvikt og mellom emosjonell mishandling og omsorgssvikt.

FHI deler omssorgssvikt inn i fire kategorier^[1]

Fysiske overgrep

FHI definerer et fysisk overgrep som «bruk av fysisk makt som kan skade.»

Blant annet slag, spark, risting, biting, kvelning, brennemerking, drukning regnes som fysiske overgrep.^[2]

Seksuelle overgrep

FHI definerer seksuelle overgrep som «involvering av barn i seksuelle aktiviteter de ikke har forutsetninger for å samtykke i, eller er utviklingsmessig forberedt for.»

Fysisk kontakt med eller uten penetrering og ikke‐fysisk kontakt, som visuell eksponering, oppfordring til seksualisert atferd omfattes av disse handlingene.^[3]

Psykiske overgrep

FHI definerer psykiske overgrep som «ikke‐fysiske former for avvisning og fiendtlig behandling.»

Psykiske overgrep kan omfatte beskyldninger, trusler, skremsel, forskjellsbehandling, latterliggjøring.^[4]

Forsømmelse og vanskjøtsel

FHI definerer forsømmelse/vanskjøtsel som «manglende imøtekommelse av barns grunnleggende fysiske og psykologiske behov»

Unnlatelse av å sørge for barnets helse, utdanning, følelsesmessige utvikling og ernæring, inadekvate boforhold kan være blant slike forhold.^[5]

Senvirkninger

Senvirkningene av omsorgssvikt omfatter ofte sammensatte problemer hos dem som blir rammet.

Det er alt fra post-traumatisk stressyndrom, selvreguleringsvansker og relasjonelle vansker, subtile psykologiske forstyrrelser, skam, skyld, forstyrrede tanker til falsk hukommelse, selvskading, rusmiddelbruk, selvmordstanker, angst, depresjon, spiseforstyrrelser, kriminalitet.^[6][7][8]

Barnevernsloven

Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17. juli 1992 nr. 100 legger vekt på barns behov for å knytte seg til andre mennesker. Formålet med loven er å sikre barn nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til trygge oppvekstvilkår.

Samtidig pålegger barnevernloven offentlig ansatte å melde fra til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn mishandles hjemme eller at det forligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Meldeplikten skal ikke hindres av taushetsplikten.

Situasjonen i Norge

Redd Barna har i UEVO-undersøkelsen fra 2019 estimert at 1 av 6 norske barn (14%) er blitt utsatt for omsorgssvikt, men understreker at det er umulig å vite helt nøyaktig omfang.^[9][10]

Litteratur

• Berit Grøholt, Hilchen Thode Sommerschild og Ida Garløv: Lærebok i barnepsykiatri 2008 ISBN ISBN 978-82-15-01355-8
• Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling 2007 ISBN 9788215009230

Se også

• Barneloven
• Barnevernloven

Referanser

Eksterne lenker

• Om mishandling og omsorgssvikt i Store medisinske leksikon
• Barnemishandling og omsorgssvikt hos Norsk helseinformasjon Arkivert 8. oktober 2010 hos Wayback Machine.
• Fagprosedyrer for å avdekke omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn
• Konsekvenser av foreldres rusmiddelmisbruk for barn og unge – Oppsummering av forskning
• kempe.org Institutt ved Universitetet i Colorado oppkalt etter C. Henry Kempe
• Om C. Henry Kempe hos Who named it?