Pigghjelm

Den opprinnelige tyske betegnelsen Pickelhaube eller Beckelhaube betyr «pigglue», der det første leddet kan henge sammen med både pickel, det vil si «spiss hakke», og de latinske bacinetum og bacilletum, «hjelm». På tysk kan hjelmen også kalles Sturmhaube («stormlue»). På svensk kalles den pickelhuva,^[7] på fransk casque à pointe og på engelsk også spiked helmet.

Pikkelhue kan på norsk og dansk^[5] også brukes om en tysk eller prøyssisk soldat med en slik lærhjelm. Ordet kunne i eldre dansk også bety topplue.

Pigghjelmene var utformet på grunnlag av den såkalte casquen, i Skandinavia kalt kaske og kask, en type høy soldathjelm av lær med metallbesetning som ble vanlig over hele Europa tidlig på 1800-tallet. Pigghjelmer ble først innført som militærhjelm i Preussen fra 1842, og moten spredte seg snart til resten av Tyskland og flere andre land. Hjelmtypen var imidlertid opprinnelig tegnet av den franske kunstmaleren Horace Vernet for den russiske tsaren i 1831, men ble ikke tatt i bruk av den russiske hæren før i 1846. Fra 1855 ble den i Russland bare båret av garden.

Hæren i Norge brukte store pigghjelmer med messingpigg i siste halvdel av 1840-tallet. Norske uniformer var som alltid påvirket av moten fra toneangivende utenlandske hærer eller statusavdelinger. Kavaleriets uniformsreglement av 1845 foreskrev «Casque« (kask) også kalt «Pickelhaube» (pigghjelm) av sort lær med den norske løve i «gult Metall» foran.^[6] Den hjelmmodellen norske kavalerister fikk, var en russisk variant – karakterisert ved en avrundet skjerm. Hjelmen ble båret av offiserer og underoffiserer, men ikke alle. Allerede i 1849 ble pigghjelmen avløst av en sjako med en liten dusk på toppen, en pompong, og fangsnor (cordon) bak. Fra 1888 til 1894, altså bare i seks år, var dessuten en variant i bruk som den reglementerte norske soldathjelmen. Den var av hardpapp trukket med filt og hadde pigg som kunne skrus av, Også politikonstabler i Oslo bar slike hjelmer på 1800-tallet til rundt 1900.

Etter Tysklands samling i 1871 overtok tyske militæridealer for de franske i mange land. Det gjaldt blant annet bruk av pigghjelm, men også den korte tyske frisyren.

Deler av den britiske militæret bar pikkelhuer med kule istedenfor spiss. Også tropehjelmer og de høye, svarte politihjelmene som fremdeles er i bruk hos britiske poltifolk, har samme opphav som pigghjelmen.

Den karakteristiske toppen, som har gitt hjelmmodellen navn, hadde en praktisk hensikt. Høye hugg mot hodet kunne på den måten skrense av. Forløperne til denne piggen var såkalt hattekryss som ble tatt i bruk av soldater i felten i siste halvdel av 1600-tallet. Det var hodebeskyttere av jern som kunne bli båret direkte på hodet under en hatt, oppå et mykt hodeplagg eller til og med oppå en vanlig hjelm som ekstra forsterkning. Slik kryss var tunge og ubekvemme, men ble tidvis brukt av både kavaleriet, borgerbeværpningsavdelinger og andre i Norge.

De første pigghjelmene var høye og klossete, men ble stadig forandret, og endte til sist i en lavere og lettere modell rundt 1890. De kunne være blanke, grå eller svartmalte og var utstyrt med dekorative beslag og merker, hakereim (eventuelt med messingskjell) og forskjellige slags pigger eller spir. Piggen kunne være høy og spiss, liten og butt eller prydet med hestehår. Det var også varianter der piggen var utformet som en ørnefigur eller en brennende granat. Pikkelhuer ble båret både av infanteriet, artilleriet og kavaleriet, til felt- og gallauniformer. De polske ulantroppene bar hjelmer med flat og brei topp som på deres tradisjonelle schapkaer, mens artillerisoldater ofte hadde rund pikkel for ikke å skade hverandre.

• 
  Russisk soldat 1862 iført pigghjelm og fotsid frakk med kryssbandolær
• 
  Pikkelhjelm båret av prøyssisk politi. Pikkelhuene ble på slutten av 1800-tallet lavere og piggen kortere og ofte mer avrundet enn de tidligere høye hjelmene
• 
  Flere hjelmtyper minner om pikkelhuer, deriblant denne tropehjelmen med pigg fra det andre franske keiserdømmet, merket med Ranavalona III (1869-1917), den siste dronninga på Madagaskar.