Sverre Krogh

Sverre Krogh
Født11. mars 1883[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo[3]
Død26. okt. 1957[4]Rediger på Wikidata (74 år)
BeskjeftigelseAktuar, politiker, redaktør Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1922–1924, Hordaland valgdistrikt, 1922–1924)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1925–1927, Hordaland valgdistrikt, 1925–1927) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
FarGerhard Christopher Krogh
PartiArbeiderpartiet
Norges Kommunistiske Parti
Nasjonal Samling
NasjonalitetNorge

Sverre Krogh (født 11. mars 1883 i Kristiania, død 26. oktober 1957) var en norsk politiker (Det norske Arbeiderparti, Norges Kommunistiske Parti, Nasjonal Samling) som representerte HordalandStortinget i to perioder fra 1922 til 1927. Under annen verdenskrig var Krogh konsulent i Kulturdepartementet, og han ble dømt til to år og tre måneders fengsel i landssvikoppgjøret etter krigen.[5][6]

Krogh ble utdannet i Tyskland, der han tok diplomeksamen i forsikringsmatematikk.[7] Der ble han også kjent med marxistisk teori. Han vendte hjem i 1907 og sluttet seg til Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund (NSU) der han allerede i april ble formann for forbundets Christiania-avdeling. I årene som fulgte skulle Krogh spille en viktig rolle i ungdomsforbundet og senere i partiet.

I 1908 hadde Krogh sittet tre måneder i svensk fengsel for oppvigleri i forbindelse med et foredrag han hadde holdt, og brukte etter dette flere måneder på agitasjonsarbeid i Nord-Norge. Da han kom tilbake til Christiania i 1909 var NSU svekket av splittelser, og Krogh var blant dem som gikk i spissen for å bygge opp forbundet igjen i egenskap av redaktør for forbundets nye avis Klassekampen.

I 1918 ble Krogh redaktør for partiavisa Arbeidet i Bergen, en posisjon han hadde til 1924. I 1921 ble han valgt inn på Stortinget, og ved partisplittelsen i 1923 fulgte han Komintern-tilhengerne inn i NKP. Han ble gjenvalgt til Stortinget i 1924, men gjorde seg upopulær i partiet gjennom å gå inn for nærmere organisatorisk samarbeid mellom de da tre arbeiderpartiene, og ved å gå bak partiledelsens rygg i forhandlinger med den nye LO-formannen Halvard Olsen.[8] Ved valget i 1927 manglet Krogh noen få hundre stemmer på å bli gjenvalgt, og året etter gikk han over til Arbeiderpartiet.[9]

I årene etter partiskiftet skrev Krogh i en rekke av Arbeiderpartiets publikasjoner, men alkoholproblemer gjorde at han etter hvert gled mer og mer ut av arbeiderbevegelsen.[7]

I forbindelse med det tyske angrepet på Norge ble Krogh kontaktet av sin gamle studiekamerat og nå NS-politiker Birger Meidell, som trakk Krogh inn i NS. Krogh bidro også til at okkupanten knyttet kontakter med andre personligheter i arbeiderbevegelsen, blant andre tidligere LO-formann Halvard Olsen. I oktober samme år ble han ansatt som konsulent i Kulturdepartementet med ansvar for å formidle kontakt med fagbevegelsen og den delen av arbeiderpressen som fortsatt eksisterte.

Som NS-medlem tilhørte Krogh den mer tysk-vennlige fløyen av partiet, og han sto blant annet i strid med kommissarisk formann i AFL (Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon) fra 1941 Odd Fossum. Da denne ble avsatt tidlig i 1945 var Krogh ønsket som ny formann fra regjeringshold. Krogh deltok også i kartleggingen av arbeidermotstanden i Norge, men alkoholproblemene hans gjorde at dette arbeidet fikk relativt liten betydning.

Etter krigen gjorde ikke Krogh seg bemerket i offentligheten.

Referanser

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 421[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Folketellingen i Norge i 1885, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dagsavisen, side(r) 18, type referanse dødsannonse, utgitt 2. november 1957[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Øystein Sørensen (1995). «Granskningskommisjonen av 1943». I Dahl, Hans Fredrik. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. Arkivert fra originalen 5. januar 2010. 
  6. ^ Øystein Sørensen (1995). «Krogh, Sverre». I Dahl, Hans Fredrik. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. Arkivert fra originalen 5. januar 2010. 
  7. ^ a b Side 292. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
  8. ^ Side 234. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
  9. ^ Maurseth, Per (1987). Gjennom kriser til makt 1920-1935. Tredje bind av Arbeiderbevegelsens historie i Norge (norsk). Oslo: Tiden. s. 99. ISBN 82-10-02753-0. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
  • v
  • d
  • r
Østfold
Bergersen · Kolstad · Jahren · Thorvik · Maastad · Ileby
Norges flagg
Akershus
Venger · Madsen · Morell · Sundby · Bryn · Halvorsen · Nordanger
Oslo
Hambro · Tranmæl · Astrup · Rastad · Getz · Wefring · Johansen
Hedmark
Mellbye · Nilssen · Svenkerud · Petershagen · Aalborg · Sæter · Skraastad
Oppland
Borch · Castberg · Skurdal · Owren · Thune · Bøe
Buskerud
Aas · Hornsrud · Kopseng · Steen · Saue
Vestfold
Kaldager · Schjerven · Bruun · Tvedten
Telemark
Sannes · Steinnes · Løvenskiold · Hundseid · Skogen
Aust-Agder
Vest-Agder
Eiesland · Moseid · Sanne · Belland
Rogaland
Aarstad · Kleppe · Gimre · Kverneland · Austbø
Hordaland
Mjelde · Tvedt · Myklebust · Bjørgum · Markhus · Bleiklie · Krogh · Finne
Sogn og Fjordane
Møre
Vassbotn · Høgset · Fjærli · Strand · Width · Langeland · Flem
Sør-Trøndelag
Wolden · Nygaardsvold · Huus · Berg · Schei · Skaardal
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Kjøpstedene i Østfold og Akershus
Blakstad · Magnussen · Bakke · Olafsen
Kjøpstedene i Hedmark og Oppland
Kjøpstedene i Buskerud
Svensen · Vraa · Irgens
Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder
Støren · Andresen · Kjølseth · Andersen · Knudsen
Kjøpstedene i Vestfold
Christiansen · Sollie · Jenssen · Preus
Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland
Norem · Oftedal · Olsen-Hagen · Heggelund · Meling · Løge · Wrangell
Bergen
Berge · Aase · Ameln · Mowinckel · Johannesen
Kjøpstedene i Møre
Kjøpstedene i Trøndelag
Kjøpstedene i Nord-Norge
  • v
  • d
  • r
Ledere i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon Arbeidernes ungdomsfylking og dets forløpere
NSU
Carl Øien (1903–1904) · Randolf Arnesen (1904–1905) · Ole O. Vold (1905–1906) · Theodor Jaaberg (1906–1907) · Georg Emil Stubberød (1907–1909) · Hans Nitteberg (1909–1911) · Edward Mørk (1911) · Sverre Krogh (1911–1912) · Johan Jacobsen (1912) · Ingvald Rastad (1912) · Edward Mørk (1912–1914) · Kyrre Grepp (1914–1915) · Edward Mørk (1915–1917) · Arvid G. Hansen (1917) · Peder Løwe (1917–1921) · Aksel Zachariassen (1921–1923) · Peder Furubotn (1923) · Henry W. Kristiansen (1923)
VKU
Håkon Meyer (1924) · Einar Gerhardsen (1924–1925) · Hjalmar Dyrendahl (1925–1927)
AUF
Hjalmar Dyrendahl (1927–1931) · Kåre Hansen (1931–1934) · Gunnar Sand (1934–1945) · Trygve Bratteli (1945–1946) · Rolf Aakervik (1946–1949) · Frank Andersen (1949–1952) · Ivar Mathisen (1952–1955) · Reidar Hirsti (1955–1958) · Bjartmar Gjerde (1958–1961) · Reiulf Steen (1961–64) · Ola Teigen (1964–1969) · Hans Raastad (1969–1971) · Bjørn Tore Godal (1971–1973) · Rune Gerhardsen (1973–1975) · Sissel Rønbeck (1975–1977) · Thorbjørn Jagland (1977–1981) · Egil Knudsen (1981–1985) · Jens Stoltenberg (1985–1989) · Turid Birkeland (1989–1992) · Trond Giske (1992–1996) · Anniken Huitfeldt (1996–2000) · Eva Kristin Hansen (2000–2002) · Gry Larsen (2002–2006) · Martin Henriksen (2006–2010) · Eskil Pedersen (2010–2014) · Mani Hussaini (2014–2018) · Ina Libak (2018–2020) · Astrid Hoem (2020–)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Prabook · Historisk befolkningsregister · Geni