Teknisk aksjeanalyse

Teknisk aksjeanalyse, eller bare teknisk analyse, er analyse av historiske aksjekurser som utføres for å predikere fremtidig utvikling av aksjekursen.^[1]

Tanken bak teknisk analyse er at all kjent informasjon om et selskap er priset inn i aksjeverdien, og at man derfor kan analysere historisk aksjeutvikling for å predikere fremtidige kursbevegelser. Teknikere mener at detaljkunnskap om selskapets virksomhet, lønnsomhet, gjeldsgrad, framtidsutsikter og ledelse ikke er nødvendig, siden all denne informasjonen allerede er reflektert i kursen.

Aksjer har ofte en trendmessig utvikling over lengre perioder, men før eller siden vil de fleste selskaper oppleve hendelser som gir midlertidige eller varige trendbrudd. Slike hendelser kan være nye store kunder eller ordrer, endringer i regulering eller at selskapet går konkurs. Investorer som kun baserer seg på teknisk analyse vil gå glipp av slike viktige hendelser. Derfor bør teknisk analyse brukes i kombinasjon med fundamental aksjeanalyse, som inkluderer å vurdere aksjeprisen opp mot selskapets verdsettelse basert på overskudd, salgsinntekter eller bokførte verdier. Mens teknisk analyse fokuserer på markedspsykologi og atferd, har fundamental analyse som mål å finne riktig pris basert på underliggende selskapsdata.

Glidende gjennomsnitt

Trend brukes om aksjekursens retning eller tendens over en viss tidsperiode. Trenden defineres ofte som kursens gjennomsnitts- eller medianverdi over kort (5-20 dager), mellomlang (30-50 dager) eller lang sikt (typisk 200 dager). Trendlinjen eller trendkanalen angir prisbanens trend, der man antar at aksjen vil fortsette å følge trend en periode fremover. Et brudd gjennom trendlinjen(e) indikerer en potensiell retningsendring. Normalt kreves et brudd på minst 3% eller over flere dager for å signalisere en trendendring.

Dersom aksjen på kort sikt faller under eller over trendbanen, vil den gjerne møte såkalt motstand eller støtte fra markedsaktørene. Motstand forhindrer større avvik over trend, mens støtte hindrer større avvik under trend. Dersom en aksje holder seg på et visst kursnivå eller en viss kursbane over tid, sier man at aksjen har støtte på dette nivået eller denne banen.

Relativ styrkeanalyse

Relativ styrkeanalyse (RSA) baserer seg på å analysere hvor lenge en aksjekurs har vært fallende eller stigende. Teorien er at svært få aksjer faller eller stiger «inn i evigheten», og at trenden regelmessig vil snu. RSA brukes til å beregne sannsynligheten for at kursbanen skal snu. Man analyserer utviklingen over et gitt tidsintervall, for eksempel 14 eller 20 dager, og ser hvor mange av disse dagene kursen har gått opp eller ned. Hvis aksjen har gått opp alle dagene, har den RSA-verdi = 100. Hvis den har falt alle dagene, har den RSA-verdi = 0. En RSA over 80 tyder på at aksjen er overkjøpt (overpriset), mens en verdi under 20 antyder at aksjen er undersolgt (underpriset). Man sier da at aksjens moment henholdsvis er positivt eller negativt.

Flere tekniske metoder brukes ofte i kombinasjon, som priskanaler (topper og bunner), trender (glidende gjennomsnitt) og relativ styrkeanalyse. På denne måten kan en sikrere predikere kursutviklingen.

Se også

• Fundamental aksjeanalyse

Referanser

Litteratur

• Benjamin Graham og David Dodd: "Security Analysis" (1934)
• Michael Lewis: "Liar's Poker" (1989)
• Don Underwood og Paul Brown: "Grow Rich Slowly: The Merrill Lynch Guide To Retirement Planning" (1993)
• Roger Lowenstein: "Buffett: The Making Of An American Capitalist" (1995)
• Mark Skousen: "Economics On Trial: Lies, Myths and Realities" (1990)
• Howard Schilit: "Financial Shenanigans: How To Detect Accounting Gimmicks and Fraud" (2002)
• James J. Cramer: "Confessions Of A Street Addict" (2002)
• Jonathan Steinberg: "Midas Investing: How You Can Make At Least 20% In The Stock Market This Year And Every Year" (1996)