Teodor II

Født840^[1]
KonstantinopelDødDesember 897
RomaBeskjeftigelsePolitiker, katolsk prest Embete

• Pave (897–897) 

GravlagtPeterskirkenDåpsnavnTheodorusInnsattDesember 897SaligkåretIkke saligkåretHelligkåretIkke helligkåretFestdagIngenForgjengerRomanusEtterfølgerJohannes IX

---

Teodor II (født ca 840 kanskje i Roma, død i desember 897 i Roma) var pave i 20 dager i desember 897 frem til sin død. Hans tid var i en periode med partipolitiske stridigheder i den katolske kirke, som var preget av tidens føydale vold og uorden i Italia. Hqans viktigste embedshandling var å annullere kadaversynoden.

Liv og virke

Bakgrunn

Theodor var sønn til en mann ved navn Fotinus; det hevdes at dette var selveste patriarken i Konstantinopel.Han ble ordinert til prest av pave Stefan V. Broren Teodosius var biskop.^[2][3]

Pave

Som sin forgjenger var Teodor tilhenger av Formosus. Noen historikere mener at Romanus var blitt avsatt fordi han ikke hadde handlet for å gjenopprette Formosus' ære raskt nok, selv om andre antyder at han ble fjernet av tilhengere av Stefan VI.

I løpet av de få dager han satt på pavestolen, rakk han å gjeninnsette prestene som pave Stefan VI hadde avsatt, beordre at deres fremtvungne avskjedsbegjæringer skulle brennes, og erklærte Formosus' forordninger for gyldige. Sistnevnte paves levninger var blitt kastet i Tiberen av pave Stefan VI etter den såkalte kadaversynoden, men pave Teodor lot ham begraves igjen i Peterskirken.

Under kadaversynoden ble Formosus (død 896) gravd opp åtte måneder etter sin død, et skjelett iført en muggen strieskjorte, og ble kledd i prestedrakt og satt på tronen i rådssalen. Så gikk man i gang med en rettssak mot ham. Kardinalene skrek sine anklager mot ham, mens en diakon svarte på anklagene. Han ble kjent skyldig, og alle hans forordninger annullert. Tre fingre ble kuttet av ham, og han ble først kastet i en grav, siden i Tiberen.

Fra hans samtidige Frodoard finnes det opplysninger om at pave Teodor II var godt likt i presteskapet, at han selv skulle ha vært fredselskende, fredelig, måteholden, from og en velgjører for de fattige.

Dødsårsaken til pave Teodor er ikke kjent.^[3] Dermed har noen forfattere, som for eksempel Wendy Reardon^[4] fremholdt muligheten for at dødsfallet ikke var naturlig.^[5] Horace Kinder Mann gir en alternativ hypotese i sin pavehistorie; at det er mulig at man med vilje ved visse anledninger valgte til pave folk som var gamle eller syke - at man ikke ønsket seg noe langvarig pontifikat.^[2] Pave Teodor ble begravet i Peterskirken, men hans gravmæle gikk tapt i forbindelse med rivingen forut for med byggingen av den nye Peterskirken flere århundrer etter .^[4]

Referanser

Kilder

• Artikkelen bygger delvis på oversatt materiale fra Catholic Encyclopedia, Volume XIV (1912)

Litteratur

• (de) Ernst Pulsfort: «Teodor II» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 11, Herzberg 1996, ISBN 3-88309-064-6, sp. 859–860.
• Artaud De Montor, Alexis-François (1911). The Lives and Times of the Popes. New York: The Catholic Publication Society of America. OCLC 388047. 
• Dollison, John (1994). Pope-Pourri: What You Don't Remember From Catholic School. New York: Fireside. ISBN 0-671-88615-0. 
• Gregorovius, Ferdinand (2010) [1895]. History of the City of Rome in the Middle Ages. New York: Cambridge University Press. ISBN 978-1-108-01502-8. 
• Kelly, J. N. D.; Walsh, M. J. (2010) [1986]. Oxford Dictionary of Popes. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-929581-4. 
• Mann, Horace K. (1910). The Lives of the Popes in the Early Middle Ages. London: Kegan Paul, Trench, Truebner, & Co. Ltd. OCLC 499626370. 
• Reardon, Wendy J. (2004). The Deaths of the Popes. Jefferson, North Carolina: McFarland & Co. ISBN 978-0-7864-6116-5. 
• Catholic Encyklopedia av 1913: Pope Theodore II, bind 14, ved Horace Kinder Mann.