Tryggve Norum

Tryggve Norum
Født8. okt. 1911[1]Rediger på Wikidata
Moss[1]
Død31. mars 1987[2]Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelseFilolog, oversetter, redaktør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Tryggve Norum (født 8. oktober 1911 i Moss, død 1987) var en norsk lærer og teaterkritiker, mest kjent for sine mange oversettelser av romansk litteratur.

Etter examen artium 1931 og cand.philol. (norsk, historie og fransk) i 1940, fortsatte han sitt lærervirke ved Aars og Voss' skole, samt ved Vahl 1936–48. Han var teaterkritiker for Tribunen, tidsskriftet ved Folketeatret, i perioden 1946–53. Blant hans første oversettelser var Benvenuto Cellinis Mitt liv i 1947, som anmelderen Odd Eidem mente var et «praktverk ... stilren i hver detalj»,[3] og året etter stiftet da også Norum Oversetterforeningen der han var mangeårig styremedlem. Da Dreyer utga David Copperfield (roman) i 1950 mente en skeptisk H. O. Christophersen at «vår egen tid stiller nye krav til en norsk oversettelse av Dickens ... for tidlig å si noe sikkert om Tryggve Norums dyktige oversettelse vil fylle disse krav. Det tar tid før en ny oversettelse senker seg så dypt ned i ens sproglige bevissthet at en kan avgjøre om den er psykologisk tilfredsstillende eller ei».[4] Oversettelsen i 1952 av Guareschi var derimot, ifølge Ragnvald Skrede, «fast og fin».[5] Han gjorde også utvalget til Saroyans noveller i 1953, og Arne Skouen mente vel han «hadde truffet tonen, men boka har mange trykkfeil».[6]

Frem til 1953 var han også forlagskonsulent og foreleser i teaterhistorie ved Nationaltheatrets elevskole.[7] Ved Statens Teaterskole 1953–59 var han i ledelsen som sekretær, samt som foreleser. I tiden 1959–70 var han lektor ved Foss og Persbråten, før han 1970–79 var seksjonsleder ved Pedagogisk seminar. Han og kona Anna Margrethe Norum (1914–79) bodde i kunstnerkolonien på Ekely.[8]

Premier

Utgivelser

  • Norum, Tryggve (1985). Mitt Provence. Dreyer. ISBN 8209102370.  [Tegninger av Arne Johnson (152 sider)]

Oversettelser (utdrag)

  • Cennino Cennini (1942). Boka om kunsten. Tanum.  [Oversattelse fra italiensk Il libro dell'arte (142 sider)]
  • Martin Andersen Nexø (1946). Morten den røde. Falken.  [Oversettelse fra dansk Morten hin røde]
  • Hjalmar Bergman (1946). Sjefen, fru Ingeborg. Dreyer.  [Oversettelse fra svensk Chefen, fru Ingeborg (329 sider)]
  • Benvenuto Cellini (1945). Mitt liv. Dreyer.  [Oversettelse fra italiensk (487 sider). Illustrert av Per Palle Storm]
  • Honoré de Balzac (1947). Skjemtsomme historier. Dreyer.  182 s. [Oversettelse fra fransk Contes drolatiques. Illustrert av Odd Brochmann]
  • Alexandre Dumas (1948). Den røde sfinx. Dreyer.  [Oversettelse fra fransk Le sfinx rouge (424 sider)]
  • Alexandre Dumas (1949). De tre musketerer. Dreyer.  [Oversettelse fra fransk Les trois mousquetaires (to bind, 630 sider)]
  • Hans Kirk (1949). Slaven. Falken.  [Oversettelse fra dansk (171 sider)]
  • Per Olof Ekström (1950). Sommerdansen. Grøndahl.  [Oversettelse fra svensk (384 sider)]
  • Paul Geraldy (1950). Mannen og kjærligheten. Dreyer.  [Oversettelse fra fransk L'homme et l'amour (75 sider)]
  • Rita von Willebrand (1950). Slik var det med dem. Grøndahl.  261 s. [Oversettelse fra finsk Niin heidän kävi]
  • Hans Mølbjerg (1950). Gården. Grøndahl.  321 s. [Oversettelse fra dansk]
  • Charles Dickens (1951). David Copperfield. Dreyer.  [Oversettelse fra engelsk (2 bind)]
  • Charles Dickens (1951). Martin Chuzzlewit. Dreyer.  [Oversettelse fra engelsk (2 bind)]
  • Albert Viksten (1952). I gulljegernes spor. Grøndahl.  [Oversettelse fra svensk I guldjägares spår]
  • James Ramsey Ullman (1952). Solelven. Dreyer.  [Oversettelse fra engelsk The sun river]
  • William Saroyan (1953). Noveller. Gyldendal.  312 s. [Oversettelse fra engelsk]
  • Dashiell Hammett (1953). Den tynne mann. Gyldendal.  [Oversettelse fra engelsk The thin man]
  • Georges Simenon (1953). Maigret får prøve seg. Dreyer.  [Oversettelse fra fransk La premiere enquete de Maigret (203 sider)]
  • Georges Simenon (1953). Maigret forsømmer en sjanse. Dreyer.  [Oversettelse fra fransk (208 sider)]
  • Georges Simenon (1953). Den hvite mann med brillene. Dreyer.  [Oversettelse fra fransk Le blanc aux lunettes (197 sider)]
  • Raymond Maufrais (1953). I urskogens vold. Gyldendal.  [Oversettelse fra fransk Aventures au Matto Grosso (212 sider)]
  • Giovannino Guareschi (1953). Don Camillo vender tilbake. Gyldendal.  [Oversettelse fra italiensk Don Camillo e suo Gregge]
  • Dashiell Hammett (1953). Glassnøkkelen. Gyldendal.  [Oversettelse fra engelsk The glass key (190 sider)]
  • Giovannino Guareschi (1954). Min egen lille verden. Gyldendal.  [Oversettelse fra italiensk La scoperta di Milano]
  • Elio Vittorini (1954). Den røde nellik. Gyldendal.  [Oversatt fra italiensk Il garofano rosso]
  • Giovannino Guareschi (1955). Don Camillos dilemma. Gyldendal.  [Oversettelse fra italiensk]
  • Giovannino Guareschi (1955). Don Camillos lille verden. Gyldendal.  [Oversettelse fra italiensk Mondo piccolo Don Camillo]
  • Hans Kirk (1956). Fiskerne. Falken (Oslo).  [Oversettelse fra dansk (321 sider)]
  • Giovannino Guareschi (1957). Mademoiselle Troll. Gyldendal.  [Oversettelse fra italiensk Il destino si chiama Clotilde]
  • Roger Vailland (1958). Loven. Aschehoug.  [Oversettelse fra fransk La loi (268 sider)]
  • Georges Simenon (1958). Maigret på ferie. Stavanger.  [Oversettelse fra fransk Le vacances de Maigret (191 sider)]
  • Ugo Betti (1960). Det brente blomsterbed. Oslo.  100 s. [Oversettelse fra italiensk L'aiuola bruciata]
  • Philippe Sollers (1960). Underlig ensomhet. Cappelen.  [Oversettelse fra fransk Une curieuse solitude]
  • Jean-Paul Sartre (1961). Den anstendige skjøgen (skuespill i 2 akter). Fjernsynsteatret (oppført 7.9.1961).  [Oversettelse fra fransk (108 blad)]
  • Alberto Moravia (1962). Det tomme lerret. Cappelen.  [Oversettelse fra italiensk La noia (261 sider)]
  • Giovanni Arpino (1966). Vredens skyer. Cappelen.  [Oversettelse fra italiensk Una nuvola d'ira (147 sider)]
  • Stratis Myrivilis (1967). De gylne øyne. Hjemmenes bokklubb.  [Oversettelse fra gresk He daskala me ta chrysa matia (289 sider)]
  • Leonardo da Vinci (1967). Dagboknotater. Dreyer.  [Innledning av Aasmund Brynildsen (85 sider)]
  • Marie-Claire Blais (1967). Et halvt år av Emmanuel's liv. Cappelen.  [Oversettelse fra fransk Une saison dans la vie d'Emmanuel (147 sider)]
  • Cesare Pavese (1967). Mannen og bålene. Gyldendal.  [Oversettelse fra italiensk La luna e i falò (165 sider)]
  • Charles Dickens (1968). Pickwick-klubbens efterlatte papirer. Dreyer.  [Oversettelse fra engelsk (The Pickwick papers (to bind)]
  • Alberto Moravia (1968). To kvinner. Bokklubben.  [Oversettelse fra italiensk La ciociara (300 sider)]
  • Christy Brown (1971). På mine knær. Aschehoug.  [Oversettelse med Anna Margrethe Norum fra engelsk Down all the days (265 sider)]
  • Honoré de Balzac (1973). Far Goriot. Gyldendal.  [Oversettelse fra fransk Le pėre Goriot (278 sider)]
  • John Fowles (1976). Ibenholtstårnet. Aschehoug.  [Oversatt (med Anna Margrethe Norum) fra engelsk The ebony tower (306 sider)]
  • Juliette Benzoni (1984). Kongelige bryllupsnetter. Dreyer.  [Oversettelse fra fransk Dans le lit des rois]

Referanser

  1. ^ a b Aftenposten, side(r) 10, utgitt 8. oktober 1981[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftenposten, side(r) 15, utgitt 1. april 1987[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Odd Eidem (29.3.1947). «Benevenuto og hans liv. Et blad av menneskets og kunstnerens evige kamp». VG. 
  4. ^ H. O. Christophersen (30.11.1950). «David Copperfield: Et hundreårsminne». VG. 
  5. ^ Ragnvald Skrede (2.5.1952). «Kommunister og andre mennesker». VG. 
  6. ^ Arne Skouen (28.3.1953). «Saroyans noveller». VG. 
  7. ^ «75 år i dag: Trygve Norum». Aftenposten. 8.10.1986. 
  8. ^ Harald Bastiansen (6.4.1987). «Tryggve Norum, nekrolog». Aftenposten. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
BIBSYS · WikiTree · VIAF · LCCN