Vitenskapsåret 1627
| Vitenskapsåret 1627 |
| 1625 | 1626 | 1627 | 1628 | 1629 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1627 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1627.
Oppdagelsesreiser
- januar – Det nederlandske handelsskipet «'t Gulden Zeepaert», ført av François Thijssen, seiler langs sørkysten av Australia.[1]
Astronomi
- Johannes Kepler får publisert verket «Tabulae Rudolphinae» (De rudolfinske tabellene).[2]
Matematikk
- Willebrord van Rojen Snells verk «Doctrina triangulorum», om trigonometri, blir publisert posthumt.
Biologisk mangfold
- Den siste uroksen dør, i Jaktorów-skogen, Polen.[3]
Medisin
- Adriaan van den Spiegels verk (la)«De humani corporis fabrica libri X tabulis aere incisis exornati» (Om menneskekroppens enhet, bok 10, ... ) blir publisert posthumt, en oppdatering av Andreas Vesalius' verk hundre år tidligere med lignende tittel. Venezia.[4]
- Gaspare Asellis (la)«De lactibus sive lacteis venis» (Om melk eller melkende årer) blir publisert posthumt, med den første beskrivelsen av lymfesystemet. Milano.[5]
- Giulio Cesare Casseri får publisert verket «Tabulae anatomicae» (Anatomiske tabeller), med 97 kobberstikk, et referanseverk om anatomi med lang anvendelse.[6] Venezia.
Publikasjoner
- Francis Bacons verk (la)«Sylva Sylvarum or a natural history in ten centuries» (En naturhistorie over ti århundre) blir publisert posthumt, sammen med romenen «New Atlantis».[7] London.
Fødsler
- 25. januar – Robert Boyle (død 1691), engelsk-irsk kjemiker.
- 1. november (dåp) − Georg Everhard Rumphius (død 1702), nederlandsk naturhistoriker og arkitekt..
- 29. november – John Ray (død 1705), engelsk naturhistoriker.[8]
Dødsfall
- 22. februar – Olivier van Noort (født 1558), nederlandsk sjøfarer og handelsmann, første nederlender som ledet en jordomseiling.[9]
- 20. juli – Guðbrandur Þorláksson (født 1541), islandsk biskop og geograf.[10]
- 21. okober – Frederik de Houtman (født 1571), nederlandsk oppdagelsesreisende.[11]
Referanser
- ^ Australia on the Map, 1606-2006: Ages 11 (engelsk). R.I.C. Publications. 2005. s. 30. ISBN 9781741263596.
- ^ (no) «Om Johannes Keplers rudolfinske tabeller» i Store norske leksikon
- ^ Rokosz', Mieczyslaw (1995). «History of the Aurochs (Bos Taurus Primigenius) in Poland» (PDF). Animal Genetics Resources Information. Food and Agriculture Organization. 16: 5–12. doi:10.1017/s1014233900004582. Arkivert fra originalen (PDF) 14. januar 2013. Besøkt 24. mai 2019.
- ^ «Historical Anatomies on the Web: Speigel & Casseri:: Author & Title Description». www.nlm.nih.gov. Besøkt 24. mai 2019.
- ^ «Gaspare Aselli - Italian physician». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 24. mai 2019.
- ^ Alessandro Riva; m.fl. (26. desember 2002). «Iulius Casserius (1552‐1616): The self‐made anatomist of Padua's golden age» (engelsk). Besøkt 28. juni 2019. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
- ^ «Collection Highlight: Bacon, Sylva Sylvarum». rbscp.lib.rochester.edu (engelsk). Besøkt 24. mai 2019.
- ^ «John Ray». www.ucmp.berkeley.edu. Besøkt 24. mai 2019.
- ^ Long, Isaac Le (1793). Kabinet van Nederlandsche en Kleefsche oudheden, (nederlandsk). by J.A. Crajenschot. s. 416.
- ^ Roiss, Silvia; Gil, Carlos Fortea (2011). En las vertientes de la traducción e interpretación del/al alemán (spansk). Frank & Timme GmbH. s. 185. ISBN 9783865963260.
- ^ Lohuizen, J. Van. «Houtman, Frederik de (1571–1627)». Australian Dictionary of Biography. National Centre of Biography, Australian National University. Besøkt 24. mai 2019.
Portal: Vitenskap
